Pilegrimsvandring på Skaperverkets dag
Publisert: 11/06-2015 av Trond Gran
Også i år markerte vi Skaperverkets dag med pilegrimsvandring og gudstjeneste, denne gang i Moskenes
De siste årene har Flakstad og Moskenes menigheter markert Skaperverkets dag med en pilegrimsvandring fra et vktig sted i kommunen til kirka.
I år var det Moskenes sin tur.
Vi markerte med dette også at vi er med på Klimapilegrimsmarsjen som skal ende opp i Paris senere i år, og som kommer innom Lofoten senere i sommer.
Vi var bare en håndfull personer som kom denne gangen, så da vi startet opp fra Djupfjordbrua, øst for Moskenes, kl. 0930 var vi ikke så mange.
Det var kjølig, men tørt da vi la i vei. Symbolsk sett skulle vi bære med oss våre bekymringer til kirka i form av at vi tok med oss en stein på turen, og siden det var skaperverkets dag - noe levende fra naturen vi gikk gjennom. De fleste valgte en blomst.
Etter å ha sunget en salme og bedt en bønn, la vi i vei.
Første stopp var Moskenes kommune sitt 1000-årssted. Dette markerer sentrum i kommunen, og siden det er rundt: Det som samler, det som er felles, det vi står sammen om. Som pilegrimer er det viktig å ta med seg i en marsj som kan bli litt nærsynt.
Neste bit av veien er tyngre i den forstand at vi nå skulle gå til et sted som markerer ytterpunkter i livet vårt.
En av grunnene til at Seljelitunellen kom, var at det gikk ofte ras ned på gamleveien. Stedet vi stoppet på var et slikt sted. På den ene siden av veien ligger de bratte fjellene som truer med å knuse oss i ras, på den andre det ville og uberegnelige havet som også har krevet så mange ofre hos oss.
Samtidig er havet det som gir mulighet til å bo i Lofoten gjennom alt det det har gitt gjennom tusenvis av år. Uten havet, ingen mat, velstand, håp og fremtid.
Også her reflekterte vi over det, sang en salme og gikk videre.
Neste stopp var på utsiden av kirkegården. Dette er et sted alle må besøke flere ganger i livet. Noen ganger fordi man må, andre ganger fordi man vil. Men vi liker det ikke. Som pilegrimmer skal vi ikke stoppe utenfor, men vi skal gå inn og møte den delen av livet også.
Under jordfestelsen på kirkegården sier ikke presten bare "Av jord er du kommet, til jord skal du bli", men også "av jorden skal du stå opp." Derfor stoppet vi ikke ikke der, men gikk videre mot kirka.
Her er vi kommet til målet for pilegrimsvandringen. Vi har reflektert over menneskelivet og vår plass i naturen gjenom ord, salmer, vandring og opplevelse. Og vi har sett at vi er en liten og sårbar del av et stort hele.
Derfor tok vi med oss vår bekymringsstein og vår blomst, gikk tre ganger rundt kirka (i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn), og la fra oss begge deler ved alteret.
Så hadde vi en kort gudstjeneste med dåp og nattverd.